Bydel Bjerke: Fellesskap for fremtiden

Hovinbyen høst 2018

– Vi må tenke nytt og annerledes om hvordan vi skal operere som bydel i fremtiden, sier direktør for Utvikling i bydel Bjerke, Rune Snildal.

Bydel Bjerke vokser. Prognosene viser at flere og flere innbyggere trenger tjenester fra bydelen i årene som kommer.

– Alle innbyggere har ressurser, men en del av våre innbyggere sliter i dag med dårlig helse, ensomhet, sykdom. Når vi vet dette, er det viktig å planlegge for fremtiden slik at vi ikke forsterker problemer som allerede er der, sier Snildal.

En del av svaret mener han ligger i hvordan kommuner og bydeler planlegger og tilrettelegger for innbyggene.

Ensomhet – en samfunnsutfordring
– Ensomhet koster både individer og samfunnet mye. Det å ha gode venner og nettverk rundt seg er viktig for god helse og livskvalitet, understreker Snildal.

Han forklarer at bydelen derfor ønsker å skape arenaer for felleskap. Spesielt møteplasser innendørs, hvor naboer og innbyggere kan møtes.

Samarbeider med utbyggerne
Bydel Bjerke har gått i dialog med utbyggerne om hvordan de sammen kan skape rom for nye former av felleskap når nye områder skal bygges. Dette har resultert i at Obos nå skal prøve noe helt nytt i et bygg på Vollebekk. Foreløpig er to av seks etasjer reservert for å benyttes av felleskapet.

– Stadig flere skjønner at vi trenger en flerfunksjonsby, urbane nærmiljøer som kombinerer gode bomiljøer med arbeidsplasser og et bredt spekter av kultur- og fritidstilbud. Dette handler blant annet om hvordan vi tar i bruk første etasje i våre bygg, sier Snildal.

– Første etasje egner seg som regel hverken som bolig eller for næringsvirksomhet. Dette er arealer som kan brukes til fellesarealer og møteplasser for beboere og nabolag. Dette gir en litt annerledes by og et
miljø hvor man føler seg trygg og vel med kjente både ute og inne, forklarer Snildal.

Denne type byutvikling tror Bydel Bjerke bidrar til mangfold og felleskap i bydelen. Noe som i sin tur forhåpentligvis fører til at flere mestrer egne liv. Om det i tillegg reduserer behovet for kommunale tjenester har bydelen skapt en vinn-vinn-løsning.


Pådriv som katalysator
– Pådriv har vært og er en viktig katalysator i denne type tenkning. Gjennom nettverket møter vi mange fra både private- og offentlige virksomheter som bidrar til vår utvikling, sier Snildal.

– Vollebekk fabrikker er jo et slikt eksperiment. Vi har brukt tomme fabrikklokaler og skapt lokalt næringsliv og lokale møteplasser til fordel for innbyggerne i samarbeid med Pådriv.

– Vi trenger flere prosjekter som dette, prosjekter der kobling av aktører skaper verdier som ikke hadde oppstått uten denne koblingen. Vi er derfor tett på utviklingen av Pådrivs Beta:By-konsept. Beta:By er jo tenkt som et fullskala test- og demonstrasjonsområde i Hovinbyen som kan generere nye løsninger på våre utfordringer. Det er dette som gjør Pådriv så spennende, sier Snildal og konkluderer:

– Pådriv er en viktig katalysator for bærekraftig byutvikling – og jeg tenker at flere burde tenke som oss. Oppsiden ved å være med i Pådriv er stor. Det er egentlig ikke noen nedside – eller risiko.

Foto framside: Werner Anderson