3 steg for å starte Pådriv i din by eller bygd

Pådriv er en metode som tilnærmer seg byutvikling på en helt ny måte, for å bidra til at vi når fastsatte klima- og bærekraftsmål. Ved å skape en nøytral arena der næringsliv, grunneiere, det offentlige og lokalbefolkningen kan møtes og samskape utviklingsprosjekter, skal Pådriv øke hastigheten og kvaliteten på den grønne og bærekraftige utviklingen i byer og bygder.

Målet er å skape større rom for åpen innovasjon ved å bygge tillit mellom folk på tvers av dagens siloer i offentlig og privat sektor. På den måten finner vi nye løsninger der prosessene er komplekse og eksisterende rammebetingelser setter begrensninger. 

Pådriv er en konkret måte å utvikle og driver partnerskap for å nå lokale og nasjonale bærekraftsmål, med forankring i mål 17 – samarbeid for å nå målene og 11 – bærekraftige byer og samfunn.  

Pådriv er systeminnovasjon på høyeste nivå og krever at man løfter blikket og utfordrer måten vi utvikler byer og bygder på i dag. Metoden er allerede etablert i Oslo, der den er aktivt i bruk i Hovinbyen. I Trondheim, Stavanger og Arendal er man nå i god gang med å etablere Pådriv. 

Steg for å starte et Pådriv

Ethvert Pådriv-initiativ må etableres med utgangspunkt i lokale forhold og drives av lokale krefter. For å komme  i gang anbefales det imidlertid å hente erfaringer og kompetanse fra andre “Pådriv” byer, og ta i bruke maler og rammeverk fra Foreningen Pådriv.  

Erfaringer så langt tilsier at det er lurt å starte med følgende tre steg:

Steg 1 – Sonderingsmøte (1 dag)

Kommunen eller en annen aktør, som mener sin by eller bygd trenger et Pådriv, invitere interessenter i et område til en sonderingsmøte for å finne ut om det er flere som mener det samme. Foreningen Pådriv kan bistå med å forberede program og invitasjon.

Hensikt med møte er å gi alle en innføring i Pådriv-metoden, og finne ut om den vekker tilstrekkelig interesse.

Lengde på møte: 2-3 timer 

Antall deltakere: 15-30

Steg 2 – Forprosjekt (3-4mnd)

Hovedaktiviteter

  • Undersøke, definere og avgrense egnet område 
  • Identifisere hva Pådriv kan forsterke i angitt område/områder
  • Identifisere og mobilisere oppstartspartnere
  • Skape et felles målbilde med oppstartspartnere 
  • Identifisere finansieringsmuligheter for oppbygging av Pådriv / nettverk

Leveranse

  • Et felles målbilde som oppstartspartnere stiller seg bak
  • Detaljert plan for fase 2, inkl. arbeid med finansiering 
  • Beslutningsunderlag for gjennomføring av fase 2

 

Steg 3 – Etableringsfase (6-9mnd)

Hovedaktiviteter

  • Tilpasse/utvikle avtaleverk for oppstartspartnere 
  • Kartlegge eksisterende prosjekter i valgt område og foreslå hvordan disse kan konsolideres
  • Identifisere lokale aktører som kan ta ansvar for fremtidig nettverksledelse
  • Utarbeide en strategiplan 
  • Mobilisere Pådrivere (en større  Pådrivsamling)

Leveranse:

  • Signert samarbeidsavtale mellom oppstartspartnere, inkl. 
  • – Visjon og strategiplan
  • – Organisering av samarbeidet
  • – identifiserte aktører for nettverksledelse og styre
  • – Oppgave- og ansvarsfordeling for en gitt periode (rolleavklaring)
  • – Ønskede resultater 
  • – Finansieringsplan og budsjett
  • Beslutningsunderlag for å sette i gang partnerskap for å løse definert utfordring 

 

Potensielle verdier av Pådriv

Lokalt næringsliv oppnår vekst ved at byen eller bydelen utvikles til å bli et samfunn med mye aktivitet og et godt sted å leve og jobbe.

Innovasjonsmiljø kan få en bedre inngang til samarbeid med offentlig sektor, samt tilgang på en testarena for å utvikle nye løsninger. For relevante case vil dette påvirke både innovasjonshastigheten og kvaliteten på produktutviklingen.

Annet næringsliv får komme tettere på byutviklingen og oppnår en nettverkseffekt gjennom bedre tilgang til aktører som ønsker å utvikle grønne og bærekraftige løsninger.

Beboere får en plattform for å bidra inn i utviklingen av eget nærmiljø og kan via Pådriv sette i gang egne prosjekter for å bedre lokalmiljøet. Beboerforeninger vil også få en bedre oversikt over hva som skjer i bydelen som kan påvirke deres bomiljø, og er i en bedre posisjon til å påvirke planprosesser.

Grunneiere får direkte tilgang på de viktigste interessegruppene i områder som skal utvikles – inkludert en unik tilgang til offentlig sektor – og kan snu motkrefter blant lokale aktører til «medkrefter» med hensikten å utvikle bedre nabolag, raskere og mer lønnsomt.

Offentlig sektor får en bedre plattform for å utvikle bydelene, hvor interessegrupper kan involveres tidlig på en nøytral arena med resultat å unngå eller redusere negative effekter fra lokale motkrefter eller aksjonsgrupper.

Universitet, studenter og FoU-aktører får en arena for å koble seg på næringsliv og et lokalsamfunn som kan være en unik ressurs i f.eks. forskningsprosjekt, masteroppgaver, tester og produktutvikling. De får også bidra til å utvikle framtidens arbeidsplasser og nye metoder for samskaping.

Frivilligheten og sivilsamfunnet ellers får en arena for å sette i gang prosjekter for sosial innovasjon som bidrar til å styrke bydelen.

For mer informasjon ta kontakt med: thomas (at) paadriv.no

 

(Foto: Florencia Viadana via Unsplash)