Masteroppgave undersøker Pådriv-modellen

I samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) har Simon Ballestad, student ved OsloMet, denne våren skrevet masteroppgave om Pådriv. Fra januar til mars har 12 personer i Pådriv-nettverket fra både private og offentlige virksomheter blitt intervjuet.

Du kan lese hele masteroppgaven her, men her følger noen av konklusjonene.

Pådriv er en offentlig-privat samskapingsplattform for bærekraftig byutvikling og klimavennlig bytransformasjon der en privat aktør, det ideelle aksjeselskapet SoCentral, er en av initiativtaker og nettverksleder. Pådriv er således et nytt og unikt fenomen i norsk sammenheng. Plattformen har tatt utgangspunkt i transformasjonen av Oslos største innovasjonsområde, Hovinbyen, i nedre del av Groruddalen.

Masteroppgaven stiller blant annet spørsmål om hvordan lederskap utøves på en slik samskapingsplattform i skjæringspunktet mellom private og offentlige aktører. Oppgaven finner at stedsorientert samskaping mellom lokale aktører utløser prosjekter og leder til innovative løsninger som ellers ikke ville kommet fram.

Samtidig som samskaping er et supplement til bestående styringsformer, utfordrer Pådriv det etablerte ved å omgå hierarkiske styringslinjer og markedslogiske mekanismer ved å ‘dytte’ på etater, peke på flaskehalser og snakke direkte med politikere. I egenskap av å være en privat ledet samskapingsplattform, er Pådriv relativt frigjort fra hierarki og marked og kan blant annet:

  • samle relevante offentlige og private aktører på nøytral grunn ved å utøve en «politirolle» for å utlikne makt- og ressursskjevheter mellom aktørene
  • lede forhandlinger og bidra med nye idéer og bedre samskapende bytransformasjon
    mekle og «oversette» aktørenes forventninger og oppfatninger overfor hverandre, spesielt i spenningen mellom interesser hos offentlig og private aktører
  • adressere og finne løsninger på midlertidighetsutfordringer, og mer klimavennlig massehåndtering
  • være en «mellomromsaktør» og invitere inn sosiale aktører som ellers ikke hadde – vært inkludert i prosessene, noe som gir mulighet for å styrke det demokratiske potensialet for byutvikling gjennom økt deltakelse

Som offentlig styringsverktøy er Pådriv interessant, fordi det samler store og små aktører i likeverdig partnerskap. Samskapingsplattformers rolle i styringssystemet er imidlertid ennå uavklart og utfordrer kommunens tradisjonelle myndighetsrolle, til tross for at Oslo kommune på byrådsnivå ønsker private samskapingsinitiativer velkommen.

Baksiden ved å være en samskapingsplattform mer frikoplet fra kommunal myndighet er at det til nå har vært utfordrende å få tilstrekkelig politisk og administrativ forankring og finansiering. Pådriv har imidlertid gjort grep for å tilrettelegge for økt kommunal forankring. Sommeren 2019 ble Pådriv etablert som eget rettssubjekt i form av en ideell forening. Dermed går nå alle økonomiske transaksjoner direkte gjennom Foreningen Pådriv. Videre har Pådriv-plattformen vist handlekraft gjennom konkrete prosjekter som skaper offentlig verdi. Kommunens klimamål er dessuten innlemmet i Pådrivs egen strategi og Pådriv har ikke noen egen agenda utover bærekraftig byutvikling og klimavennlig bytransformasjon.

 

Foto: Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet