Oslo kommune bruker Pådriv i flere sammenhenger

Victoria Marie Evensen

Onsdag 29. april ble det første årsmøte i Foreningen Pådriv avholdt.

Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, innledet møte med følgende innlegg om hvorfor hennes byrådsavdeling er partner i Foreningen Pådriv:

Tusen takk for invitasjonen til å snakke til dere før dagens årsmøte.

Det er en spesiell tid for oss alle. En tid som setter sitt preg på det meste. Jeg synes det veldig flott at Pådriv bidrar til å holde hjulene i gang i en krevende tid.

Byrådet har satt på Osloløfter som vi inviterer til samarbeid om.

Pådriv bidrar til oppnåelse av flere av Osloløftene, både når det gjelder næringsutvikling  og byutvikling. Vi vil føre en næringsvennlig og bærekraftig byutviklingspolitikk, og det er flere Osloløfter i byrådsplattformen som peker på dette. Det er kanskje det siste (Osloløfte 10) som treffer Pådrivs arbeid best, men også flere av den andre løftene er relevante:

Osloløfte 2 handler om å skape flere grønne arbeidsplasser og få flere i jobb. I Osloløfte 3 understreker vi at Oslo skal være en utslippsfri by hvor det enklere å leve grønt i hverdagen. Osloløfte 4 handler om hvordan skal vi jobbe innovativt med å raskere redusere materielt forbruk, slik at vi får et konkurransefortrinn i overgangen til en sirkulær økonomi og ny grønn industri.

Osloløfte 7 sier  at Oslo skal ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo. Og til slutt: Osloløfte 10 som er særlig relevant for Pådriv: I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov, og kommunen skal utvikles sammen med innbyggere, medarbeidere, frivilligheten, ideelle og næringslivet.

Bærekraft, omfordeling og ansvarlighet ligger til grunn for byrådets økonomiske politikk. Vi skal skape gode tjenester for innbyggerne, utjevne økonomiske forskjeller, og sørge for at vårt økologiske fotavtrykk er innenfor planetens bæreevne.

Det skal være enkelt å etablere og drive næringsvirksomhet i Oslo og vi vil arbeide for trygge og framtidsrettede arbeidsplasser som ivaretar miljø og gode arbeidsforhold.

Byrådet legger vekt på at Oslo skal ha et variert næringsliv som skaper arbeidsplasser for alle. Både for de med høy utdanning og spesielt gode kvalifikasjoner, men også for de med kortere utdanning og mindre kvalifikasjoner.

Vi er  opptatt av god og løpende dialog med nærings- og organisasjonslivet. Vi trenger god dialog for å forstå næringslivets og innbyggernes behov i byen. Det er dere som har best forståelse for hvordan vi skal skape jobbene og gode lokalsamfunn.

Det er viktig for oss å spille på lag med næringslivet og sørge for fremtidsrettede og gode rammebetingelser og vi vil tilrettelegge for enda sterkere samspill mellom næringsliv, entreprenørskap, frivillighet og kommunen.

Vi er opptatt av at byens næringsliv skal ha gode vilkår for vekst og at byens næringsaktører skal bli hørt og godt ivaretatt.  Dette krever god dialog og gjensidig forståelse for behov og utfordringer.

Så hvorfor er Pådriv viktig for Oslo kommune?

Jo, fordi Pådriv er en metode og et partnerskap som tilnærmer seg bærekraftig byutvikling på en helt ny måte. Og etter fire år som leder av byutviklingskomiteen i Oslo må jeg jo få si at jeg har et særlig hjerte for akkurat byutvikling.

Pådriv er viktig fordi det er en nøytral arena der næringsliv, grunneiere, det offentlige og lokalbefolkningen kan møtes og samskape utviklingsprosjekter og konkrete byutviklingstiltak og -aktiviteter. Oslo kommune er bare en av mange aktører og framstår ikke som en dominerende aktør, som vi har en tendens til i mange sammenhenger.

At Pådriv jobber for de demokratiske  klima- og bærekraftsmålene i Oslo, gjør at Oslo kommune ser Pådriv som en viktig en arena og et verktøy for å drive samfunnsutvikling og samskaping for å nå disse  målene.

Oslo kommune bruker Pådriv i flere sammenhenger

Ikke minst når det gjelder innovasjonsdistrikt Hovinbyen.

Oslo er påvirket av globale drivkrefter som digitalisering, globalisering, eldrebølge og klimautfordring. Vi må derfor tenke langsiktig når det gjelder framtidig verdiskaping og jobbskaping. Campusstrategien og innovsjonsdistriktene er viktige tiltak i dette arbeidet.

Campusstrategien legger spesielt vekt på at næring, kunnskap og byutvikling ses i tett sammenheng. Kommunen skal bruke sin oppgave som byplanlegger til å planlegge flerfunksjonelle områder der næringsliv kan samspille med utdanningsinstitusjoner og bydeler.

Vi har pekt på tre aktuelle områder i byen som vi ønsker å utvikle som innovasjonsdistrikter og hvor ett av dem er Hovinbyen.

Det er et område som har stort potensial for næringsutvikling og byutvikling. Hovinbyen er et transformasjonsområde som skal huse 50 000 nye boliger og 50 000 til 80 000 nye arbeidsplasser.

Byrådet vil utvikle området som et sentrum for bærekraft, bygg og anlegg, og sirkulærøkonomi.

Pådriv blir et viktig verktøy inn i utviklingen av innovasjonsdistriktet. Både som samskaper og utvikling av modeller og metoder for å drive frem og koordinere fremveksten av løsninger hvor sosial utvikling, økonomisk utvikling, og vern av miljø og klima samvirker og forsterker hverandre.

Sirkulær økonomi blir i tillegg til «10 minutters byen» viktige satsningsområde innenfor innvosjonsdistriktet. Jeg vet at Pådriv allerede er innvolvert i prosjekter innenfor dette, blant annet gjennom Vollebekk Fabrikker, men også gjennom etableringen av en arena for massehåndtering hvor flere deler av kommunen er med.

Oslo kommune er som dere kanskje vet i startgropa med å lage en ny strategi for «sirkulær økonomi». Med denne håper vi å skape enda sterkere samvirkninger mellom arbeidet for entreprenørskap og innovasjon, ny verdiskapning og sysselsetting, bærekraftig forbruk og reduserte klimagassutslipp. Vi gjør allerede en del på disse områdene, men jeg er overbevist om at vi også har et stort ubrukt potensiale hvor flere aktøerene i Pådriv kan og vil ta en rolle. 

En annen viktig del av innovasjonsdistriktet Hovinbyen er å utvikle det til et test-, demonstrasjons- og utviklingsområdet.  Her vil utviklingen av Pådrivsenteret i Lørenveien kunne bli en viktig møteplass. Kommunen har behov for i større grad å møte seg selv på utsiden og i felles test og demonstrasjonsprosjekter. Her vil også SmartOslo-ordningen kunne spille en rolle. Noe jeg vet dere er i gang med å se på.

Avslutningsvis vil jeg si at  jeg håper vi sammen kan skape større rom for åpen innovasjon ved å bygge tillit mellom folk på tvers av dagens siloer i offentlig og privat sektor. På den måten finner kan vi finne nye løsninger der prosessene er komplekse og eksisterende rammebetingelser setter begrensninger. Lykke til med det arbeidet framover. Takk igjen for at jeg fikk si noen ord her i dag. Jeg ønsker dere et riktig godt årsmøte.