Utfordringer knyttet til det sosiale aspektet ved bærekraftig byutvikling

Gjennom faget «Eiendomsledelse og forvaltning, videregående kurs» på NTNU i Trondheim, har en gruppe bestående av fem studenter skrevet en prosjektoppgave knyttet til bærekraftige løsninger innen byutvikling. Selve oppgaven har tatt utgangspunkt i Pådriv, og mye inspirasjon er hentet fra Pådrivs prosjekter, pådrivere og strategi. I tillegg har Aasmund Bunkholt, styringsgruppeleder i Pådriv, bidratt som intervjuobjekt, hvor han blant annet gikk i dybden angående mandatet til Pådriv, samtidig som han fortalte om sine tanker rundt bærekraftig byutvikling.

Oppgaven er tredelt, og starter med spørsmålet «Hvilke utfordringer eksisterer knyttet til det sosiale aspektet ved bærekraftig byutvikling?». Det presenteres fem ulike utfordringer rundt dette temaet, som baserer seg på «Smarte byer», opplevd trygghet i en by, tilrettelegging for å bruke beina kontra andre transportmuligheter, bymiljø og politisk påvirkning fra innbyggere. Videre foreslås det mulige løsninger til utfordringene som er funnet, basert på søk i vitenskapelig litteratur, samt intervju. Den siste delen knytter oppgaven til Hovinbyen og Pådriv, ved at det diskuteres hvordan løsningene kan implementeres, og hvilke effekter de er ventet å ha.

Angående smarte byer, ser man et klart potensiale i å øke bærekraften gjennom teknologi, samtidig som det er svært viktig at en by ikke blir «for smart», slik brukerne til en hver tid kan forstå løsningene og hvordan de skal benyttes. Det sosiale miljøet i et urbant område er avhengig av at stedet oppleves som trygt for brukerne, noe man ofte tar for gitt i Norge. Likevel er det viktig å tenke trygghet til en hver tid ved byutvikling. Et annet aspekt som påvirker det sosiale miljøet, eller «livet på gata», er hvor tilrettelagt området er for å gå kontra å bruke andre transportmidler. Ved økt andel gående, vil ofte den opplevde tryggheten økes, folkets helse forbedres, den sosiale inkluderingen økes og kriminaliteten synker. Oppgaven tar også for seg hvordan man kan øke brukerpåvirkning i prosjekter, samt hvordan man kan øke utbyttet av at brukerne involveres. I tillegg til at eiendomsutviklere må ønske påvirkning fra brukerne, må samtidig brukerne stimuleres til å ønske å bidra med meninger og ideer. Studier har vist at prosjekter som har benyttet seg av muligheten til å la brukere påvirke utvikling av eiendomsprosjekter, ofte har hatt en positiv miljøeffekt. Eksempelvis har brukerpåvirkning i Finland bidratt til å velge bort tradisjonelle oppvarmingsløsninger, og heller gå for moderne, energieffektive løsninger, tross økte kostnader.

 

Oppgaven er skrevet av Alexander Bergsland Finsnes, Haakon Skar, Lars Simonsen, Yan Xue og Andreas Bakke Øyen.

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien