Akerselva ble reddet - nå er det Oslofjordens tur
Det er juni, sommerferie og fint vær. Alle som bor og oppholder seg rundt Oslofjorden trekker ned til de nydelige strendene, gresslettene og svabergene den er omringet av. Mange av oss gjør det dessverre med en vond bismak, for vi vet hvor alvorlig syk fjorden vår er.
Det kan virke som en uoverkommelig oppgave å gjøre Oslofjorden frisk igjen. Det er mange som må samarbeide, og mye som må gjøres. Heldigvis kan vi lære mye av hva vi har fått til sammen tidligere.
Visste du at nærmest alt liv i Akerselva var sterkt truet på 80- og 90-tallet?
Under industrialiseringen på 1800-tallet ble det bygget en hel rekke fabrikker og annen industri langs Akerselva, som forurenset den voldsomt. Fisket i elva døde. På samme tid fikk Oslo det første kommunale kloakksystemet; det rant rett ut i elva. Tilstanden var elendig i svært mange år.
Høsten 1986 tok daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs elva. Initiativet ledet i 1990 til samarbeidsprosjektet Akerselva miljøpark: et prosjekt som skulle bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, og sørge for en ren, frisk elv med en levende laksestamme. Både miljømyndigheter, miljøorganisasjoner og bedrifter langs elva jobbet sammen for å oppnå dette målet. Det ble fra 1990-årene mulig å fiske laks og ørret i nedre del av elva igjen, og til tross for at det ved flere anledninger siden 90-tallet vært ulykker som har truet livet i elva, har man klart å redde bestandene likevel.
Joda, men hva har så dette med Oslofjorden å gjøre?
Veldig, veldig mye.
På samme måte som med Akerselva, er det i størst grad menneskeskapte faktorer som ødelegger livet i fjorden; industrikjemikalier, småbåttrafikk, plastsøppel, overfiske mm. For å se det positive: det som er skapt av mennesker, er i mange tilfeller også mulig å endre av mennesker.
Stikkordene for suksess i begge disse tilfellene er vilje og samarbeid. Det ville ikke hjulpet livet i Akerselva om Christiania Seildugsfabrik stanset alle sine utslipp, dersom Vøiens Bomuldsspinderi litt lenger oppe i skrenten slapp alt sitt avfall rett ut i elva.
Det er ikke mangel på ønsker, initiativ eller tiltak for å redde Oslofjorden.
Likevel - under samlingen på Rådhuset 2. mai var både politikere, interesseorganisasjoner, akademia og næringslivet enige om at vi må gjøre noe mer for å øke farten og kvaliteten på arbeidet. Dette “noe” handler om vilje og samarbeid. Det handler om at alle jobber mot samme mål og drar i samme retning. Det handler om at de som allerede gjør noe bygger på hverandre - og med hverandre. Og det handler om politisk vilje og mot til å innrette samarbeidet på nye måter.
Da Akerselva skulle reddes var det helt avgjørende at både offentlige, private og sivile aktører sto sammen om arbeidet. Det er verdt å la seg inspirere av resultatene det ga og bygge videre - og det gir grunn til håp om at det samme er mulig for fjorden vår.
Ønsker du å koble deg på vårt arbeid med å gjøre Oslofjorden frisk igjen?
Meld deg på denne epostlisten.