Pådriver

Marie Harbo Dahle: Jeg har mindre klimaangst nå enn på flere år

Marie Harbo Dahle

Fordi lenge var det egentlig ingen som snakket om dette. Ikke på denne måten, i det minste. Siden rapporten fra FNs klimapanel kom forrige mandag, har noe endret seg.

Er du en pådriver?

Er du en Pådriver som kan bidra med tid og kompetanse fremover?

Bli med på å skape en bevegelse hvor handlekraftige folk med ulik bakgrunn samarbeider på tvers av fag, bransje og sektor.

Bli med!

Pådriver Marie Harbo Dahle deler noen velskrevne ord med Pådriv.

Vi må kutte halvparten av klimautslippene våre innen 2030. Den siste tiden har forfatteren Johan Mjønes tatt et kraftig oppgjør med hvordan vi har tatt dette innover oss intellektuelt, men ikke i egne handlinger. Men hva nå? Samfunnsanalytikeren Leif Christian Jensen har skrevet at dårlig samvittighet og moralisering ikke fungerer, at politikerne må ta grep – og glemmer at det er vi som må gi politikerne mandat til å ta de vanskelige beslutningene. Det har vi ikke gjort, til nå.

  1. Det har vært så lenge til. Men nå er det plutselig ikke det lenger. Nå er det 12 år igjen. Startskuddet har gått, klokka går. 12 år. Hvor lenge er det til?

Om 12 år er jeg 41 år gammel. Hvor gammel er du? Hvor gamle er barna dine?

12 år er noen få Stortingsvalgperioder. Neste valg er i 2020. Da er det 10 år igjen. Så er det valgene i 2024, og 2028 – og så er vi der. 12 år seinere. Hvilke politikere har vi valgt i de tre valgene? Hva har de gjort – og hatt mandat fra oss til å gjøre?

12 år. Hva skjedde for 12 år siden? Det er 12 år siden 2006. Det var det året karikaturstriden tok av. Aleksandr Litvinenko ble forgifta i England, og Anna Politkovskaya ble drept i Russland. Det ble skutt mot synagogen i Oslo. Husker du det? Føles det lenge siden?

I 2006 var jeg en relativt ubekymra 16-åring. Da jeg fløy over Atlanteren for å være utvekslingsstudent i USA, tenkte jeg ikke et sekund på at flyturen hadde et CO2-avtrykk som overgikk alt annet jeg kunne funnet på. Jeg hadde ingen begreper om hvor dårlig tid vi hadde allerede da, og hvordan jeg var med på å øke utslippene, flytur for flytur.

Nå, 12 år seinere, jobber jeg i et miljø der alle er bekymra for klimaendringene. Der mange av oss jobber helt spesifikt med klima og miljøsaker. Det er ingen her som ikke tror på klimaendringene. Men tror vi på at vi kun har 12 år på oss? Skjønner vi hvor travelt vi har det?

Akkurat nå teller hvert eneste tonn CO2. Hvis du flyr til en klimakonferanse i Spania, eller i Singapore for den saks skyld – går klimaregnskapet ditt opp? Hvis tiltakene du fremmer i bransjen din skal kutte utslipp innen 2040 – så er det allerede 10 år over tida. For vi har bare 12 år. Har vi for langsiktige planer?

Klimaforskerne sier at hver eneste lille handling vi gjør, bringer oss enda litt lenger vekk fra kanten av stupet. Hvert tonn CO2 teller, og det teller nå. Det vi gjør de neste 12 årene, avgjør hvordan livene våre blir, hvordan livene til barna våre blir. Det vi gjør nå, avgjør om det blir snø i Marka til vinteren. Det vi gjør nå, avgjør om vi har penger å bruke på velferdsstaten vår, om vi har penger til pensjon eller til sykepenger. Kanskje vi heller er blitt nødt til å bruke penger på å håndtere millioner av flyktninger i Europa, eller på infrastruktur her hjemme som håndterer flom, tørke og matmangel?

Men på tross av alt dette – jeg har mindre klimaangst nå enn på flere år.

Fordi lenge var det egentlig ingen som snakket om dette. Ikke på denne måten, i det minste. Siden rapporten fra FNs klimapanel kom forrige mandag, har noe endret seg.

Siden rapporten kom ut er det som om mange flere endelig har sett tallet 12 og tenkt – oh shit. Siden rapporten kom har nesten hver eneste samtale jeg har hatt, dreid over på klimaet og ansvaret vi har. Så vi har snakket om vi kanskje heller kan dra på den helgeturen til Gøteborg med tog, i stedet for til Øst-Europa med fly. Vi har diskutert om det er mest miljøvennlig med plastposer eller papirposer eller økologiske bærenett. Vi har delt innlegget til Johan Mjønes om vennene hans. Vi har diskutert handlingsrommet til politikerne, vi har lurt på hvilke partier vi bør stemme på nå. Vi har spurt hverandre hvor gamle barna våre er om 12 år.

Vi er ikke enige, alltid. Men det viktige er jo at vi endelig, endelig snakker om det. Og for å kunne diskutere oss fram til hva vi skal gjøre de neste 12 årene, trenger vi gode, faktabaserte tall for hvilke valg vi kan ta som faktisk kutter nok i utslippene våre – både hver for oss, og som samfunn. Vi har 12 år – så hva er det vi må prioritere nå? Vi trenger å vite at innsatsen vi legger ned, har noe for seg. Og vi må vise politikerne at de har mandat til å gjøre de grepene og tiltakene som trengs.

12 år er det vi har. Men nå føler jeg at vi er sammen om dette. Derfor har jeg de siste ukene hatt mindre klimaangst enn jeg har hatt på flere år, og det synes jeg ikke du heller skal ha. I stedet for skal vi begynne å gjøre det som trengs – sammen. Og derfor tør jeg endelig å håpe at vi kan greie det.

Er du en pådriver?

Er du en Pådriver som kan bidra med tid og kompetanse fremover?

Bli med på å skape en bevegelse hvor handlekraftige folk med ulik bakgrunn samarbeider på tvers av fag, bransje og sektor.

Bli med!