Fra Perspektivmelding til handling
Med Perspektivmeldingen 2024 skuer regjeringen inn i fremtiden. Hvordan ser de lange linjene ut i norsk økonomi?
Det er positivt, men også en selvfølgelighet at bærekraft og klima omtales som en av hovedutfordringene:
Behov for omstilling: Økte spenninger i verden, klima- og naturendringer og avtagende petroleumsaktivitet fører til endringer og forsterker behovet for å bruke ressursene godt og riktig.
Hva vil det si “å bruke ressursene godt og riktig”? Er det i samsvar med dagens forbrukssamfunn?
Hvis alle verdens innbyggere skulle forbruke like mye som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trenge 3,4 jordkloder.
Det gjennomsnittlige klimafotavtrykket til en nordmann er i dag 7,8 tonn CO2-ekvivalenter per person. Samtidig vet vi at vi må redusere dette til 2,6 tonn for å ha en sjanse til å nå 2-gradersmålet.
Dette vil kreve store holdningsendringer. Den gode nyheten er at vi stadig treffer folk på samlinger, møter, konferanser, eventer og kaffeprater som viser oss at det helt tydelig er mange som vil. De ønsker å leve mer bærekraftig, men lar seg frustrere over at politikkutformingen har et etterslep.
Ansvaret kan ikke legges på hver innbygger alene. Det må systemendringer på plass. Vi må jobbe sammen om en felles forståelse av utfordringene, og skape nye metoder og muligheter som sikrer varig endring.
For å gjøre holdning om til atferd må det legges til rette for at vi alle kan ta gode valg. Det må være enkelt og tilgjengelig å spise grønt og kortreist, å sykle til jobb, å ta kollektivt fremfor egen bil, å kjøpe brukt versus nytt.
Vi trenger systemendringer som gjør det både mulig, enkelt og selvfølgelig å velge gjenbruk over nyproduksjon, fornybart over fossilt, langsiktig over kortsiktig. Både for enkeltpersoner, men også for bedrifter og virksomheter som ønsker å ta samfunnsansvar.
Systemendring skjer ikke over natta. Det krever bredt samarbeid og oppslutning, grundige kunnskapsgrunnlag og en god dose engasjement og endringsvilje. Og: politikken må spille på lag. Så når regjeringen i Perspektivmeldingen skriver dette:
På samme måte som at man skal overlate gården i bedre stand enn da man overtok den, bør vi også ta vare på og utvikle samfunnet til beste for kommende generasjoner. Det forutsetter kloke valg.
… da forventer vi at de følger opp med handling. Tiden er langt forbi å kun snakke om bærekraft - vi er på overtid, og må handle.
Pådriv Oslo og flere andre aktører innenfor ideell, offentlig og privat sektor sitter på store mengder kunnskap. Kunnskap om utfordringsbildet, om løsningene og metodene, om potensialet i samarbeid, om kraften som leder til endring. Regjeringen trenger ikke finne opp kruttet på nytt for å ta kloke valg - de må bare spørre.
Å ta et valg er én ting. Å følge det opp er noe annet. Sirkulær Ressurssentral er et prakteksempel på å gå fra å snakke om sirkulærproduksjon og gjenbruk i byggebransjen, til å etablere en pilot som faktisk gjør det mulig for bedrifter og virksomheter å velge et bærekraftig alternativ. Prosjektet er et resultat av et bredt samarbeid mellom offentlige og private aktører med en felles visjon, og som anerkjente at ingen enkeltaktører ville klare å løse utfordringen med klimagassutslipp i byggebransjen alene.
Pådriv Oslo er et verktøy for å komme forbi praten, videre til handling. Når regjeringen skriver i Perspektivmeldingen at det er behov for “mer effektiv politikk i omstillingen av lavutslippssamfunnet”, sitter vi klare.
Klare til å ta imot, implementere, utvikle, dele, samarbeide og jobbe for en mer bærekraftig samfunnsutvikling.