Kan boligkrisen løses som et samfunnsoppdrag?
Ved å Google “Boligkrise i Oslo” 13. juni 2024 dukker det opp ikke mindre enn 14.400 resultater på 0,38 sekunder. At krisen er et faktum kan vi være enige om. Dermed er det viktige spørsmålet: hvordan går vi frem for å løse det?
Hva går krisen ut på?
Boligkrisen er en såkalt floke, en sammensatt utfordring med mange aktører og komplekse årsakssammenhenger. Den kommer til uttrykk ved at priser for både kjøp og leie av bolig øker langt mer enn lønninger og konsumprisindeks. Dette gjør det stadig vanskeligere for de aller fleste å komme inn på et allerede tøft boligmarked.
Fagarbeiderindeksen for 2023 viser at en enslig helsefagarbeider i en 75% stilling nå har råd til kun 0,8 prosent av boligene i Oslo og områdene rundt. Til sammenligning lå tallet i 2015 på 3,3%. Sykepleierindeksen for 2023 viste at sykepleiere faktisk fikk økt kjøpekraft i 2023, men sett over tid er det likevel en negativ utvikling: i Oslo har indeksen falt fra 13 av 100 boliger i 2013 til 2 av 100 boliger i 2023.
Tilgang på bolig med et rimelig kostnadsnivå er en menneskerett. Å stå utenfor boligmarkedet kan skape utenforskap og ulikhet. Høye kostnader presser lavinntektsfamilier ut av byene eller til fortettede områder med lavere bostandard. Slik blir boligkrisen et sosialt samfunnsproblem.
Parallelt med de sosiale utfordringene boligkrisen serverer, må vi ikke miste synet av klima- og miljøperspektivet. Bygge,- anleggs- og eiendomsnæringen står for store andeler avfallsproduksjon, naturødeleggelse og har høye klimagassutslipp. Sirkulær Ressurssentral ble opprettet for å møte denne utfordringen, ved å muliggjøre ombruk i byggebransjen, og tilgjengeliggjøre det slik at det blir et naturlig førstevalg. Som del av dette ble Ombygg AS etablert som Europas største markedsplass for brukte byggevarer.
Et mer sammensatt bybilde, sprikende hensyn og kolliderende retningslinjer og krav på statlig og lokalt nivå gjør byplanlegging og -utvikling vanskelig. Lisbet Harboe, Rina Brunsell Harsvik og Erling Dokk Holm skriver i tidsskriftet Arkitektur at “byutvikling forutsetter utbygginger utført av private, mens den kommunale administrasjonen og lokalpolitikerne har det overordnede ansvaret for fellesskapets interesser.” Dette overordnede ansvaret for “fellesskapets interesser” mener de fordrer strategisk byledelse, der kommunen tar en tydeligere og mer proaktiv rolle i byutviklingsprosessene. Stikkord for slik ledelse er aktivt samarbeid og kommunikasjon med en bredde av aktører, arbeid etter visjoner og høyere samfunnsmål, målrettede prosesser, offentlige investeringer og strategiske planer. I stort handler det om å utfordre tradisjoner og status quo, og det kan langt på vei sammenlignes med målrettet samfunnsoppdrag som tilnærming til komplekse utfordringer.
Hva er målrettet samfunnsoppdrag?
Vi står overfor flere store, komplekse utfordringer. Et målrettet samfunnsoppdrag (på engelsk mission) er en måte å møte disse. Missions kan sammenlignes med månelandingen; samarbeid om store, ambisiøse mål skaper rom for innovasjon og nytenkning, og på veien vil det skapes ting som har verdi og nytte i seg selv.
Målrettede samfunnsoppdrag kombinerer ambisiøse mål (ovenfra-ned) med bredt engasjement, samarbeid og innsats (nedenfra-opp). Hensikten er å finne løsninger på teknologiske utfordringer og/eller samfunnsutfordringer innenfor en gitt tidsfrist. Når flere aktører innenfor offentlig og privat sektor, akademia og frivillighet slår seg sammen i arbeidet mot et felles og ambisiøst mål, gir det sterkere drivkraft for utvikling enn om én enkelt sektor skulle stått med ansvaret alene.
Dilemmaene knyttet til boligkrisen er mange. Spenningen mellom utbyggingsbehovet på den ene siden og hensyn til klima, miljø og natur på den andre siden er et eksempel. Det er tydelig hva som er problemet, men løsningen er langt ifra like klar - derfor kan målrettet samfunnsoppdrag være riktig tilnærming til nettopp denne utfordringen.
Har du innspill, eller ønsker du å bidra inn på temaet? Ta kontakt med sandra@oslo.paadriv.no.